Silvija Seres advarer om farlige holdninger til AI-startups: – Beistet er ute, nå haster det med å spre AI til alle
Nå vil hun se et næringsliv som investerer tungt i norsk AI, samme hvor avansert den er.
Tech-nestor Silvija Seres advarer mot norsk næringslivs avventende holdning til kunstig intelligens. Hun reagerer på Shifters artikkelserie om AI og det hun ser på som et forsøk på å dele AI-startups inn i et A- og et B-lag når teknologien må tas i bruk av alle.
– Beistet er ute, nå haster det med å spre AI til alle, sier hun og tar et oppgjør med det hun ser på som farlige holdninger til at AI er en hype og tanken om at man «alltids kan komme tilbake til teknologien senere».
Gründer, investor, fagekspert og podcaster, i tech-miljøet trenger ikke Silvija Seres noen introduksjon.
Matematikeren som tok doktorgraden i algoritmisk optimering innen den type programmering som for 20 år siden var dagens kunstig intelligens, ser dagens utvikling med et historisk overblikk.
Mens de første AI-modellene var systemer basert på matematisk logikk, noe som fungerer bra på analyse, er dagens AI-modeller, slik som ChatGPT, basert på statistikk og enorme datasett, noe som gjør dem egnet til å lære og skape.
Hun forteller at fra at forskning rundt nevrale nett ble sett på som litt science fiction og noe man gjerne tonet ned for å sikre sjansene for å bli publisert, er det nå snudd fullstendig på hodet.
– Folk må forstå at dette haster. AI er blitt et nyttig verktøy helt utrolig fort. Disse verktøyene, uansett hvem som lager dem, må tas inn på arbeidsplassene nå, ellers går toget, sier hun.
Vil ha flere investeringer
Seres sitter i flere styrer og har jobbet mye med digital transformasjon på styrenivå i store selskaper.
Hun beskriver styrerom hvor man i femten år snakket om digital transformasjon og har vært opptatt av operative spørsmål og femårsplaner. Når det kommer til AI, har man ofte vært usikker på hvor effektivitetsgevinstene kan høstes.
– Det går ikke lenger. Med den eksponentielle farten endring skjer nå, så må hele styret plutselig følge med på løpende IKT-kostnader og utvikle en AI-strategi som følges opp med tunge investeringer, sier hun.
Flere av startupene Seres følger med på, både som gründer og investor, og som tilbyr AI-baserte løsninger til det etablerte næringslivet, får typisk avslag med forklaring om at det ikke er satt av midler til å investere i AI i budsjettet i år.
– Det er en livsfarlig holdning. Akkurat nå tas det posisjoner som vil skille de som er med på AI-utviklingen fra de som faller etter. Det merkes kanskje ikke nå, men se for deg hvordan det ser ut om tre år, sier hun.
Hennes klare oppfordring til alle som har penger nå, er å investere mer i norsk AI. Den norske AI-milliarden som skal gå til forskning over fem år, anser hun som «en dråpe i havet».
– Å ikke gjøre det, er uansvarlig pengebruk, man kan ikke vente til gjeldende femårsplan er gjennomført, sier hun og anslår at det trolig ikke trenger å koste mer enn noen hundre tusen per år å gjøre meningsfulle investeringer i AI for en mellomstore bedrift.
I bakgrunnen lurer nettgigantene og deres tunge AI-strategier.
– De største aktørene spiller et spill nå. De uttrykker bekymring for utviklingen og behovet for reguleringer på den ene siden, så tar de ekstreme bets på teknologien på den andre, sier hun og peker på Microsofts satsing på OpenAIs ChatGPT som nå rulles ut som Microsoft Copilot.
– Copilot er i realiteten kun en slags Office versjon 2, men jeg tror det kommer til å bli så nyttig, og at de som ikke bruker det kommer til å bli så treige og ineffektive, at det vil dominere på arbeidsplassene.
Mens Seres og Microsoft-ledelsen er overbevist om at AI vil heve produktiviteten på arbeidsplassene, har flere analytikere forsøkt å sette et tall bak spådommen.
Hvilke grep må tas for å høste 30 prosent høyere produktivitet?
I den ferske Menon-rapporten KI – betydning for arbeidsstyrken, pekes det på 10 prosent høyere produktivitet i hele arbeidsstyrken, og opptil 30 prosent høyere produktivitet i enkelte næringer som juridisk, regnskap og finans.
– Samtidig viser beregninger at det koster 0,4 prosent, omregnet til produktivitetshevinger, å gjøre de nødvendige investeringene, sier Seres. – Da er det ikke vanskelig å regne det hjem!
En rangering av hvor avansert kunstig intelligens et selskap tar i bruk, er skivebom, ifølge teknologieksperten.
– Alle ledere må finne ut hvordan de kan bruke AI strategisk slik at de kan høste 30 prosent produktivetsvekst. Da nytter det ikke å peke på mer og mindre avansert AI. Alle må gjøre dette.
Hun viser til to eksempler. Først et engineering-selskap, som hun kjenner til, som har brukt AI til å regne ut avanserte modeller.
– Det er fint. Men i stedet for å bruke kunstig intelligens på et snevert og komplisert område, kunne de funnet ut hvordan de kan bruke enklere AI, noe a la ChatGPT eller noe annet innen generativ AI, til å redusere tiden ingeniørene bruker på å vurdere prosjektplaner. Der går faktisk 70 prosent av tiden, og det er da du høster produktivitetsgevinster.
Det neste eksempelet er en samling av mange små bedrifter og personer hun møter i hverdagen.
– Selv en liten familiedrevet butikk som bruker AI-verktøy til kundeanalyse og optimalisering, er også et AI-selskap, akkurat som DNB er blitt et softwareselskap, sier hun. Jeg møter takstmenn, kjøkkenmontører og helsefagarbeidere som ønsker å forstå AI for å kunne ta det i bruk i jobbene sine. Slike bedrifter og folk heier jeg på. De er ikke et B-lag, og vi bør ikke sortere dem som “klinten”.
