NEXTPAPER.me

Kan KI redde livslang læring?

De siste vurderingene som Kunnskapsdepartementet har gjort om framtidas kompetansebehov i Norge sier at vi mangler studieplasser, på et nivå som ikke kan løses med gradvise utvidelser av dagens kapasitet. For eksempel, fagskolene har til sammen 30.000 studieplasser i dag, og NHO og LO mener behovet vil være 110.000 framover. Vi mener at behovet vil være mye større, tilnærmet 100% av alle de 2,8 millioner som jobber i Norge i dag. Det haster med ny kunnskap, særlig om kunstig intelligens, digital transformasjon, bærekraft og sikkerhet. Hvordan skaper vi så mye nytt læringsinnhold, og så mange nye studieplasser på kort tid? 

Vi lever i en tid med umettelig behov for ny læring. Dette henger sammen med den raskeste teknologiutviklingen noensinne. Kunstig intelligens har tatt verden med storm over de siste årene, og det vil være en enorm utvikling fremover. Denne utviklingen skaper store muligheter for verdiskapning i Norge på tvers av alle industrier og regioner. Rapporten «KI kan øke Norges verdiskaping betydelig» fra Samfunnsøkonomisk Analyse som ble presentert 11. januar 2024 viser at vi kan gå glipp av historiske muligheter på grunn av manglende kunnskap om anvendt KI. Produktivitetseffekten vil være ulik for forskjellige næringer, men forsiktig vurdering er at teknologien vil kunne gi effekter på til sammen 3600 milliarder, forutsatt at vi går i gang i dag.   

ChatGPT er en liten del av generativ KI, som i sin tur er bare halvparten av hele feltet KI, som igjen vokser i minst 20 retninger minst like fort som med ChatGPT. Bare med ChatGPT kan man effektivisere alle administrative og produksjonsrelaterte prosesser i alle bedrifter. Microsoft sin kommersielle utgave, CoPilot, rulles nå ut til de største bedriftene og organisasjonene i Norge, og OpenAi sin utgave tas i bruk av resten av samfunnet vårt. De andre grenene av KI er minst like vesentlige for nasjonal verdiskapning, forutsatt at vi lærer å anvende dem så fort som mulig. 

Investeringene i KI vil være store, men de krever relativt beskjedne effektivitetsøkninger for å regnes hjem. For eksempel, innen utdanningssektor kreves det en effektivitetsøkning på 0,4% i gjennomsnitt hos ansatte for å forsvare investeringen i CoPilot på tvers av hele utdanningssektor, mens man i realiteten forventer en effektivitetsøkning på 17% på tvers av alle bransjer, og over 30% i utdanningssektor spesifikt, ifølge Menon.  

Det er en avgjørende faktor som avgjør om en slik verdiskapning blir realisert: god forståelse av KI hos alle ansatte, ikke bare hos den teknologiske eliten i organisasjonen. Vi trenger mer forskning og utvikling på tema KI, men også et bredt opplæringsprogram som hjelper alle å komme i gang med anvendt KI i sine yrker og sine jobber. Dette krever to ting: en rask fornyelse av alle fag i alle fagskoler, og en ny måte å tilgjengeliggjøre disse oppdaterte fagene for alle, ikke bare dagens studenter.  

Vi trenger en ny måte å skape læringsinnhold på, som er rask og kan fornyes kontinuerlig, og vi trenger en ny måte å levere og vurdere kunnskap, som dekker 1000 ganger flere årlig enn dagens kapasitet. Vi trenger rett og slett en revolusjon i livslang læring. 

Faglig sett vil det ikke dreie seg bare om KI. Selv om KI er et tema som vil bli stående som “basis-teknologi” for alle andre teknologier i den fjerde industrielle revolusjonen, vil det være minst 12 andre digitale teknologier som vil brukes til å transformere yrker og tjenester. Det vil også være temaer utenfor teknologi, slik som å forstå nye måter å lede på i en VUCA (volatil, usikker, kompleks og tvetydig) verden og nye måter å håndtere risiko, etikk, compliance og regulering. Vi trenger ny forståelse for bærekraft, og ikke minst for det nye, hybride arbeidslivet og samfunnet.  

Metodisk sett vil det dreie seg om både administrasjon og pedagogikk. NHOs forsiktige framskrivninger krever en rask tredobling av antall studieplasser for å klare å holde arbeidsstyrken relevant i årene som kommer. Hvis man ikke endrer måten undervisningen leveres på, og antar at studieinstitusjoner kjører på tilnærmet full kapasitet, betyr dette at man må tredoble antall lærere, auditorier og hybler. I likhet med klemma i helsesektoren, finnes det ikke budsjetter eller folk til en slik økning av kapasitet. Vi må bruke digitale kurs som skalerer til mange flere, og bruke klasseromstid til diskusjoner og aktivisering av kunnskap. Vi må bruke KI-baserte vurderinger av innleveringer, og vi må hjelpe lærere å bli mentorer istedenfor foredragsholdere.  

Vi må finne en ny måte å levere på tvers av hele Norges geografi i tilnærmet lik proporsjon som behovet for økt antall jobber innen helse vil kreve. For eksempel er den største næringen helse- og sosialtjenester, hvor én av fem jobber finnes. Deretter er varehandel og bygge- og anleggsvirksomhet våre største næringer i antall jobber. Det vil si at vi må satse spesielt på disse, på tvers av hele landet. 

Hvis man digitaliserer så kan man levere til større grupper, og uavhengig av geografi. Man kan organisere undervisning på nye måter, for eksempel med “flipped classroom” der studentene (eller ansatte) lærer konseptene på forhånd, for så å møtes (fysisk eller digitalt) for å anvende og analysere den nye kunnskapen i sine omgivelser. 

Kompetanse Norge skriver om behovet for ny fleksibel utdanning og livslang læring. Kompetansebehovutvalget som er opprettet av Regjeringen peker på et stort kompetansebehov som ikke kan dekkes med dagens utdanningsmodeller, særlig innen yrkesfag og livslang læring. NHO og LO sin rapport om kompetansebehovet som følge av det grønne skiftet understreker også underskudd i nødvendig kompetanse.  

Bred ny kompetanse er nøkkelen for å ta ut gevinstene. Og det store spørsmålet: Hvordan finne tid til å lære det vi må? Dette er politikk som haster, og for å få tempoet må vi ha en tydelig felles retning, og en dirigent for transformasjonen. Tiltaksområdene er brede, og dekker ledelse, samarbeid, regulatoriske forhold, kompetanse og sikkerhetstruslene. Fart er ingen erstatning for retning, og fremtiden må ikke bli en fest for spesielt inviterte.  

Silvija Seres

Silvija Seres

Matematiker, teknolog, investor og foredragsholder